På 60 tallet ble det gjort en formidabel innsats for etablering av frøplantasjer for både gran og furu i hele landet. Oppbygging av skogressursene var en prioritert samfunnsoppgave, og det ble lagt ned store ressurser i å sikre framtidig forsyning av frø med best mulig kvalitet.
På forsøksgården Bjørke i Hamar kommune ble det etablert en plantasje som skulle produsere furufrø til høgereliggende området på Østlandet. Avlstrærne ble hentet fra 550 til 900 meter over havet fra Hedmark, Oppland og Buskerud. Frøplantasjen på Bjørke er 20 dekar stor og ligger midt i et stort sammenhengende jordbruksområde. Dette var en ideell plassering for å sikre at avlstrærne ikke skulle få bestøvning fra omkringliggende furuskog fra feil høgdelag.
Det ble imidlertid liten etterspørsel etter frøet fra Bjørke. Årsaken er at furuskogen i Norge i all hovedsak har vært forynget gjennom tilrettelegging for naturlig foryngelse. Spesielt i de områdene som frø fra Bjørke var beregnet for.
Nå er dette i ferd med å snu og interessen for planting av furu er økende. Skogbrukets erfaring med bruk av foredlet granfrø er så god at skogeierne også vil ha foredlet furufrø. Dette har vi lite av i Norge nå ettersom det ikke ble etablert nye frøplantasjer for furu fra midt på 60 tallet og fram til 2021. Da startet Skogfrøverket opp et nytt foredlings- og frøplantasjeprogram for furu med etablering av nye frøplantasjer og trearkiv i både Midt-Norge og Øst-Norge.
Frøplantasjene som ble etablert for 60 år siden er under avvikling enten fordi leiekontraktene for arealene er utløpt eller fordi de podede trærne rett og slett er lite vitale og produserer mindre kongler. Bjørke frøplantasje er også under avvikling, og Skogfrøverket må derfor sørge for å høste så mye frø som mulig. Avlstrærne hogges nå manuelt og alt som er av kongler sankes. Det sankes samtidig podekvist slik at avlstærne blir «kopiert» ved at podekvisten podes på små grunnstammer som igjen plantes ut i nye frøplantasjer og trearkiv.
