Grantrærne setter sjelden kongler. Det er vanlig å si at grana setter kongler hvert syvende år, men det vil oftest variere fra 4 til 10 år mellom de gode frøårene. I fjellskogen og i Nord-Norge kan gode frøår være enda sjeldnere. Et godt frøår krever nemlig en god sommer to påfølgende år! Knopper med kongleanlegg dannes den ene sommeren med modning av frøet den andre. Andre forhold som bestøvning, insekt- og soppskader spiller også inn i betydelig grad.
Skogfrøverket som er ansvarlig for skogbrukets frøforsyning planlegger nå for sanking av kongler, spesielt i høyereliggende skog i Trøndelag og i Nordland hvor behovene er størst. I Nordland er frøsituasjonen kritisk og konglehøsten må berges for å sikre frø av god kvalitet i alle områder hvor det skal plantes gran. Det har vært en god sommer i regionen og det forventes god kvalitet på frøet. Skogfrøverket må hente inn kongleprøver og analysert frøets utvikling med røntgentest for å kunne gi et sikkert svar på om kvaliteten holder mål og om det er nok frø i konglene. Det er Skogfrøverket som til enhver tid bestemmer hvor og når det skal sankes kongler.
Godt og nok frø er en forutsetning for skogplanting som ligger til grunn for et bærekraftig skogbruk, fremtidig verdiskaping i treindustrien og er et kraftfullt virkemiddel i klimapolitikken. Skogfrøverket samarbeider med Aktiv Skogbruk, Skogselskapet, Allskog, Nortømmer og SB-skog i forbindelse med organisering av arbeidet. Konglesanking skjer i forbindelse med avvirkning av skog og betales på akkord.
Det siste virkelig gode frøåret i Nord-Norge var i 1970 og fortsatt brukes frøpartier fra den gang på grunn av mangel på nytt og bedre frø! Nå arbeider vi for at 2021 skal bli det siste året hvor planteskolene nordafjells må så frø av denne årgangen!
Henvendelser angående konglesanking kan rettes til Skogfrøverket og følg oss gjerne på sosiale medier for kontinuerlige oppdateringer.
