Mer om kongleprøver

Ved hogst før konglesanking og i forkant av gode frøår mottar Skogfrøverket prøver av kongler for vurdering av egnethet med tanke på konglesanking og frøframstilling (bilde 1).

En kongleprøve fra skogen. Foto: Ragnar Johnskås

For at det skal gis klarsignal for konglesanking må det være en viss mengde frø i konglene, frøet må være modent og uten for mye insektskade, og spireevnen må være god. Frøutbyttet beregnes på bakgrunn av frømengde etter klenging og tomfrøprosenten som bestemmes etter en røntgenanalyse av 2 x 100 frø.

Konglene er splittet og synlige skadegjørere blir registrert. Foto: Ragnar Johnskås

For å finne ut om frøet er modent benyttes flere tester. Først ses det etter ytre kjennetegn på modning slik som konglefarge og om det er synlige skader etter sopp og insekter. Gnag, hull og ekskrementer er tydelige tegn på insektskader. Deretter blir 10-12 representative kongler splittet på langs for å se etter hvilke skadegjørere som eventuelt er synlige i konglen (bilde 2). Det gjøres en bedømming av antall frø som er synlige i snittet og andelen matede frø blir beregnet. Frøskallfarge, farge og konsistens på kime og frøkvite er modningstegn som blir registrert (bilde 3).

Bedømming av konsistens på frøkime. Foto: Ragnar Johnskås

Videre bestemmes vanninnholdet i friske kongler. Dette gjøres ved å måle vekttap i kongler etter tørking. Konglenes tupp og bunn fjernes og den sentrale delen av konglene klippes i små biter før prøven legges til tørking (bilde 4).

Kongleprøvene gjøres klar for måling av vanninnhold. Foto: Ragnar Johnskås

Dersom vanninnholdet er høyt, over 50 %, er frøet ikke modent og sanking må vente til vanninnholdet synker ytterligere. Det beste tidspunktet for sanking er når vanninnholdet i konglene ligger mellom 30 og 40 %. Man regner med frøfall ved ca. 20 % vanninnhold i konglene. Det er også viktig med lavt vanninnhold i kongler for å unngå varmgang i konglene under lagring.

Når vanninnholdet er 40% eller mindre blir kongleprøvene klenget og det blir tatt ut en frøprøve for røntgen fotografering (bilde 5) og spiring på spirebord (bilde 6).

Røntgenbilde av 100 furufrø (Pinus sylvestris) fra en kongleprøve. Matede frø med frøskall (a), frøkvite (b), og kime (c). Tomme frø (d). Foto: Heidi Røsok Bye

Opptelling etter 7 dagers spiring av de samme 100 frøene som vist på røntgenbildet. Normale spirer (e), abnorme spirer (f) og uspirte frø (g). Foto: Heidi Røsok Bye

Ved røntgenanalyse av frøene undersøkes utviklingen av kime og frøkvite. En godt utviklet kime, og frøkvite som fyller hele frøskallet er tegn på modent frø. Røntgenanalysen er en rask test som sammen med vannbestemmelse av konglene gir en god indikasjon på frøets spireevne. Ofte kan avgjørelsen om konglesanking tas på bakgrunn av disse to testene, som kan foreligge 1-2 dager etter at konglepøven er mottatt. Den endelige bestemmelsen av frøets spireevne framkommer imidlertid ved spireanalysen, der 2 x 100 frø legges til spiring ved optimale lys og temperaturforhold. Spireanalysen avsluttes etter 21 dager. Antall spirte frø etter 21 dager kalles frøets spireevne. Antall spirte frø ved 7, 10 og 14 dager registreres også. Antall spirer etter 7 dager kalles frøets spirehastighet. Ved røntgenanalysen av frøene ses det også etter tegn på insektskade.