Begge artene har samme levevis i konglene, men den lille grankonglemåleren (Eupithecia bilunulata) er mer vanlig enn den store grankonglemåleren (Eupithecia pini) . Skadene minner mye om grankonglemøllets, men ekskrementhopene er ikke så store, og oftest spredt omkring på flere steder av konglen. Dersom konglene plukkes tidlig på høsten og larvene enda ikke er utvokst, kan de ete videre på konglene under lagringstiden. Når kulden setter inn, slutter de å ete, og forpupper seg mellom kongleskjellene i hulrom de selv ar laget. Enkelte forskere mener at flere pupper ligger over i konglene en sesong før de klekkes. Begge artene er utbredt over det meste av landet hvor det vokser gran, og enkelte år kan de opptre med storangrep.
Konglesanking
Organisering av norsk skogfrøforsyning
Frømodning
-vekstenheter
Sankeområder
Soppskader på grankongler:
Lokkrust
Konglegulrust
Insektskader på grankongler:
Bestemmelsesnøkkel
Grankonglevikleren
Grankonglemøllet
Grankonglemålerne
Grankonglebillen
Grankonglefluen
Granfrøgallmyggen
Grankonglegallmyggen
Den
rustrøde granskuddvikleren