Skogoppsynet i kommunene har ansvar for organisering av konglesanking lokalt etter retningslinjer gitt av Skogfrøverket og Fylkesmannen.
|
Generelt gjelder at sanking kan settes i gang når det foreligger analyser av kongleprøver som viser tilfredstillende frømodning, og når fuktigheten i konglene er blitt tilstrekkelig lav til at de kan lagres i sekker på et godt ventilert sted uten å ta skade. Konglene må også inneholde nok frø og være lite skadet av sopp og insekter. I sammarbeid med skogoppsynet blir det derfor samlet inn ei kongleprøve som skal sendes til Skogfrøverket på Hamar. På laboratoriet blir blant annet vanninhold, frøutbytte og spireevne til frøet undersøkt. Skogfrøverket avgjør når sankingen kan starte i de forskjellige områdene. |
![]() |
![]() |
Sankingen må gjøres før baret blir for mye felt ned av andre tre eller kjørt over av skogsmaskiner. Sanking skjer som oftest samtidig med hogst og det må avtales med maskinfører slik at kongletopper av gran blir lagt til siden og ikke havner i driftsveiene. Vær oppmerksom på sikkerhetsreglene for konglesanking etter hogst! Ved sanking av furukongler anbefales det sterkt å felle pene tømmertrær med mye kongler i forkant av hogsten for å gjøre sankearbeidet effektivt. |
|
Gamle,
tomme kongler må selvsagt ikke sankes (spesiell oppmerksomhet
ved sanking av furukongler)
|
|
Kongler
med tydelig skade av insekt eller sopp er uten verdi. Utflod av kvae
på konglen er ikke noe sikkert tegn på insektskade
|
|
Kongler
som har ligget på bakken i lengre tid, må ikke medtas. De
kan føre til redusert kvalitet på hele frøpartiet
|
|
Grankongler
bør være minst 8 cm i lavlandsskog og 6 cm i høyereliggende
skog. Et visst skjønn må her utøves
|
|
Minimumsmål
for furukongler er 3 cm
|
|
Av
hensyn til frørensingen bør konglene være mest mulig
fri for barnåler
|
|
Plukk
konglene i bøtter, det går raskest
|
|
Konglene
skal lagres i spesialsekker fra Skogfrøverket
|
|
Sekkene
må lagres tørt og luftig
|
|
Minste
oppgjørsenhet for sankere er en full sekk med kongler
|
|
Oppgjøret
går gjennom skogoppsynet med utbetaling fra Skogfrøverket
|
|
Bar
og andre fremmedlegemer må unngås
|
![]() |
| Gjenstander som gjennom årenes løp har fulgt med i konglesekkene for å øke vekten og utbetalingene fra Skogfrøverket. Raker, lauvkniver, kjetting, blyhagl, stein og lodd er bare noen eksempler. Det mest orginale er en messingkongle fra et gjøkur! |
Konglesanking
Organisering av norsk skogfrøforsyning
Frømodning
-vekstenheter
Sankeområder
Soppskader på grankongler:
Lokkrust
Konglegulrust
Insektskader på grankongler:
Bestemmelsesnøkkel
Grankonglevikleren
Grankonglemøllet
Grankonglemålerne
Grankonglebillen
Grankonglefluen
Granfrøgallmyggen
Grankonglegallmyggen
Den
rustrøde granskuddvikleren