Sankerutiner

Skogoppsynet i kommunene har ansvar for organisering av konglesanking lokalt etter retningslinjer gitt av Skogfrøverket og Fylkesmannen.

Generelt gjelder at sanking kan settes i gang når det foreligger analyser av kongleprøver som viser tilfredstillende frømodning, og når fuktigheten i konglene er blitt tilstrekkelig lav til at de kan lagres i sekker på et godt ventilert sted uten å ta skade. Konglene må også inneholde nok frø og være lite skadet av sopp og insekter. I sammarbeid med skogoppsynet blir det derfor samlet inn ei kongleprøve som skal sendes til Skogfrøverket på Hamar. På laboratoriet blir blant annet vanninhold, frøutbytte og spireevne til frøet undersøkt.

Skogfrøverket avgjør når sankingen kan starte i de forskjellige områdene.


Sankingen må gjøres før baret blir for mye felt ned av andre tre eller kjørt over av skogsmaskiner. Sanking skjer som oftest samtidig med hogst og det må avtales med maskinfører slik at kongletopper av gran blir lagt til siden og ikke havner i driftsveiene. Vær oppmerksom på sikkerhetsreglene for konglesanking etter hogst!

Ved sanking av furukongler anbefales det sterkt å felle pene tømmertrær med mye kongler i forkant av hogsten for å gjøre sankearbeidet effektivt.


Gamle, tomme kongler må selvsagt ikke sankes (spesiell oppmerksomhet ved sanking av furukongler)
Kongler med tydelig skade av insekt eller sopp er uten verdi. Utflod av kvae på konglen er ikke noe sikkert tegn på insektskade
Kongler som har ligget på bakken i lengre tid, må ikke medtas. De kan føre til redusert kvalitet på hele frøpartiet
Grankongler bør være minst 8 cm i lavlandsskog og 6 cm i høyereliggende skog. Et visst skjønn må her utøves
Minimumsmål for furukongler er 3 cm
Av hensyn til frørensingen bør konglene være mest mulig fri for barnåler
Plukk konglene i bøtter, det går raskest
Konglene skal lagres i spesialsekker fra Skogfrøverket
Sekkene må lagres tørt og luftig
Minste oppgjørsenhet for sankere er en full sekk med kongler
Oppgjøret går gjennom skogoppsynet med utbetaling fra Skogfrøverket
Bar og andre fremmedlegemer må unngås

Gjenstander som gjennom årenes løp har fulgt med i konglesekkene for å øke vekten og utbetalingene fra Skogfrøverket. Raker, lauvkniver, kjetting, blyhagl, stein og lodd er bare noen eksempler. Det mest orginale er en messingkongle fra et gjøkur!



Konglesanking

Organisering av norsk skogfrøforsyning

Sankerutiner

Kongleprøver

Frømodning -vekstenheter

Sankeområder


Soppskader på grankongler:
   Lokkrust
   Konglegulrust

Insektskader på grankongler:
   Bestemmelsesnøkkel    Grankonglevikleren
   Grankonglemøllet
   Grankonglemålerne
   Grankonglebillen
   Grankonglefluen
   Granfrøgallmyggen
   Grankonglegallmyggen
   Den rustrøde    granskuddvikleren

Dyr som liker kongler