Frøframstilling

Frøverksdriften omfatter i hovedsak sanking av kongler og frø samt framstilling og omsetning av skogfrø. Nedenfor beskrives prosessen fra klenging av kongler og frem til sluttproduktet - salgsfrø. En del frøbehandlingsmetoder beskrives i detalj.

Frøutvinningen skjer ved at konglene gjennomgår en tørkeprosess, også kalt klenging. Produktet fra denne prosessen blir kalt frøhams og består av matet og umatet frø samt urenheter som kongleskjell, barnåler, frøvinger, stilk og harpiks. Rent og spiredyktig frø er sluttproduktet som blir til etter en omfattende behandling av frøhamsen gjennom flere trinn.

Registrering
Det første som skjer ved ankomst til Skogfrøverket er en kontroll med at konglesending og oppgaver stemmer. I praksis holdes sekker fra forskjellige skogbruksdistrikter adskilt selv om de kommer fra samme sankeområde.

Konglelager
Etter at konglene er registrert i protokollen, sendes sekkene til konglelageret. Konglene lagres i et luftig kaldtlager (tilnærmet utetemperatur) for å unngå at de åpner seg før klenging eller at det går varmgang i konglene.

Klenging
Konglene tørkes i trommel- eller kasseklenger. Klengprosessen varer i 5 til 8 timer avhengig av konglemengde og konglenes fuktighetsinnhold. Klenginngen starter ved 35 grader Celsius og temperaturen øker gradvis etterhvert som fuktighetsinnholdet i konglene avtar. Prosessen avsluttes når temperaturen i klenga når 56-58 grader C. Den tørre og varme luften får kongleskjellene til å åpne seg, og frøene faller ut gjennom de perforerte trommelveggene etterhvert som konglene åpner seg. Konglene får en røff behandling under klengingen, så deler av konglene følger med frøet.

Gulklenga, en av 6 klenger ved Skogfrøverket. Trommelklengene har stor kapasitet og kan ta opptil 40 sekker med grankongler eller 30 sekker med furukongler à 50 liter i samme prosess. Foto: Øyvind Meland Edvardsen

Grovrensing
Etter klengingen går frøet til grovrensing. I denne prosessen fjernes konglerester og grovere urenheter fra frøet.

Grovrensing av granfrø. Foto: Øyvind Meland Edvardsen

Etter grovrensingen blir frøvingene fjernet ved våtavvinging. Frøet bløtes opp med vann for deretter å tørkes. I denne prosessen løsner frøvingene.

Våtavvinging av furufrø ved bruk av vann og luft. Foto: Øyvind Meland Edvardsen

Finrens
Til slutt går alt frø gjennom en siste renseprosess, hvor tomme og insektskadde frø, harpiksstøv og barnåler fjernes. Sluttproduktet er frø med minimum 99,5% renhet.

Siste trinn i renseprosessen. Finrenset frø med en renhet bedre enn 99,5 %. Foto: Øyvind Meland Edvardsen

Fjerning av harpiks
Harpikskorn bunnfelles i vannbad med temperatur på ca. 30 grader Celsius (gran og furu)

Prevac
Prevac er en metode for frasortering av mekanisk skadet frø fra et frøparti (først og fremst furufrø).

Prinsipp: Mekanisk skadet frø, som under vann utsettes for vakuum og gradvis normalt trykk, vil ta opp vann raskere enn uskadet frø. Herved oppstår det en vektforskjell mellom skadet og uskadet frø som gjør det mulig å separere disse fra hverandre.
Metode: Frøet plasseres under vann i en vakuumbeholder. Når trykket i beholderen senkes ved hjelp av en vakuumpumpe til ca. 3-5 kPa, suges luft ut av skadet frø i ca. 3 minutter. Ved gradvis reduksjon av vakuumet til normalt trykk, vil skadet frø ta opp så mye vann at det synker. Uskadd frø forblir flytende.

Prevacbeholder. Foto: Øyvind Meland Edvardsen

Tørking i skap med luftsirkulering og en temperatur mellom 25 - 30°C.

Lagring av frø
Frø kan fryse- eller kjølelagres for langtids oppbevaring.

Skogfrøverket oppbevarer i dag ca. 20 tonn frø som i hovedsak er fordelt på to hovedlagre. Et klimaregulert kjølelager med en temperatur på 2°C og en relativ luftfuktighet (Rh) på ca.30 % og et fryselager hvor temperaturen ligger på ÷ 13°C. Videre finnes et mindre lager som brukes til oppbevaring av Abiesfrø og frø fra enkelte lauvtrær ved ÷ 2 grader C. Godt modent frø av gran og furu med lavt vanninnhold (5-8 %) kan lagres i 15-20 år uten at det går ut over kvaliteten i målbar grad.

Lagring av gran- og furufrø på fryselager ved -13°C

Foto: Øyvind Meland Edvardsen

Faktorer som påvirker frøets lagringsevne:

Frøslag: Skogsfrø deles gjerne inn i tre kategorier:

-Frø som tåler nedtørking og lagring ( ortodokse ), som Picea abies og Pinus sylvestris.
-Frø som ikke tåler nedtørking og lagring ( recalcitrant ), som Quercus.
-Frø med egenskaper av begge ovenfor nevnte kategorier, som Abies nordmanniana, Acer platanoides og Fagus sylvatica.

Frøets modenhet: Godt modnet frø bevarer spireevnen lengre enn dårlig modnet frø.

Mekaniske skader: Sprekker i frøskall og trykkskader.

Sopp: En kombinasjon av for høyt vanninnhold og høy temperatur under lagring kan føre til sopp utvikling.

Frøets vanninnhold: Åndingen øker med stigende vanninnhold. Ved lavt vanninnhold ( 4-8 % ) tåler frø av Picea spp. og Pinus spp. oppbevaring ved meget lave temperaturer (÷20 til ÷30°C). Ved høyt vanninnhold ( 30-40 % ) tåler frø å oppbevares ved ÷2/÷3°C i kortere perioder.

Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom vanninnhold i frø og biologisk aktivitet.

% vanninnhold	Biologisk aktivitet
45-60	Spiring kan begynne
18-20	Varmgang i frøet pga. ånding
12-14	Sopp kan utvikle seg
8 - 9	Svak insektsaktivitet
4 - 8	Lufttett oppbevaring forsvarlig

Lufttemperatur: Åndingen øker ved stigende temperatur.

Skogfrøverkets forside > Frøverksdrift

Frøverksdrift

Blomstring og frøsetting

Konglesanking

Frøframstilling

Frøbehandling

Herdighetstesting av skogplanter

Skogfrøverket: "Har til formål å sørge for en landsdekkende tilgang på skogfrø av høy kvalitet"