Utpregede frøår er typisk for treslag med store og næringsrike frø for eksempel eik, bøk, gran og furu. Treslag med små og lette frø uten opplagsnæring som for eksempel osp og bjørk har ingen utpreget periodisk frøsetting, men blomstrer villig og setter litt frø nesten hvert år. Treslag med utpregede frøår bruker mye energi på frøsettingen og etter et frøår vil det ta flere år for trærne igjen blomstrer i rik monn.
| Differensiering av knoppanlegg er en prosess som fører til at skuddmeristem utvikles til generative organ (blomster) istedenfor til vegetative organ som skudd, nåler eller blader. Høye temperaturer, moderat tørkestress og god næringstilgang er de viktigste faktorene som kan stimulere til økt blomstringsintensitet i mange treslag. Vekstavslutning og knoppsetting i tempererte treslag styres av fotoperioden, men påvirkes også av lysintensitet og temperatur. For de fleste tempererte treslag skjer denne differensieringen av knopper til vegetative eller generative organ året før blomstring i løpet av kort tid, 1-2 uker i månedsskiftet juni-juli under trærnes vekstavslutning. | ![]() |
Ved å vurdere temperaturutviklingen i denne perioden opp mot tidspunkt
for forrige frøår er det mulig å danne seg et godt bilde
om utsiktene for blomstring påfølgende år. Nedenfor er
en grafisk oversikt over temperaturen i perioden juni-juli klokken 13:00 ved
utvalgte værstasjoner i skog- og skogreisingstrøk.



















Blomstring
og frøsetting
Rapporter:
Les også om:
Temperaturens betydning for skogtrærnes blomstring
Beskrivelse av blomstring og frøsetting (PDF-faktaark):
Gran
Furu
Dunbjørk
Hengebjørk
Gråor
Svartor
Alm
Ask
Spisslønn
Platanlønn
Osp
Selje